Download Wicked Heat Ella Frank Epub

thêrvmbe wil ik thåt forma vr swarte Adel skriva. SwarteAdel wêre thene fjurde kening åfter Friso. Bi sinjüged heth-er to Texland lêred, åfternêi heth-erto Stâveren lêred, ånd forth heth-er thrvch ovir allestâta fâren. Thâ thåt er fjuwer åndtvintich jêr wêre, heth sin tât mâkedthåt-er to Asega-âskar kêren is. Thâ-erênmel âskar wêre, âskte hi altid in-tfârdêl thêra årma. Tha rika, sêd-er,plêgath ênoch vnrjuchta thinga thrvch middel fon hjarajeld, thêrvmbe âgon wi to njvdane thåt tha årmanêi vs omme sjan. Thrvch thâ-s ånd ôrarêdne wêr-i thene frjund thêra årma åndthêra rika skrik. Alsa årg is-t kvmen thåt sintât him nêi tha âgum sach. Thâ sin tâtfallen was, ând hy vppa tham-his sêtel klywed, thâwild-er êvin god sin ambt bihalda, lik as tha keningar fon-tâsta plêgath. Tha rika nildon thåt navt nedâja, men nw hlip allet ôra folk to hâpe, åndtha rika wêron blyde that hja hêl-hûd-is fonthêre acht ofkêmon. Fon to ne hêrade mån nimmarmâra ovir êlika rjucht petârja. Hi dumde tha rikaånd hi strykte tha årma, mith hwam his helpe hi allesêkum âskte, thêr-er bistek vp hêde. KeningAskar lik-er immer hêten warth, wêre by sjugunirthfêt lônge, sâ grât sin tôl wêr,wêron âk sina krefta. Hi hêde-n hel forstân,sâ thåt-er alles forstânde, hwêrwr thatsprêken warth, thach in sin dvan ne macht mån nênewisdom spêra. Bi-n skên ônhlite hêd-erêne glade tonge, men jeta swarter as sin hêr is sinesêle fvnden. Thâ that-er ên jêr keningwêre, nêdsêkte hi alle knâpa fon sinstât, hja skoldon jerlikis vppet kåmp kvma åndthêr skin-orloch mâkja. In-t êrost hêde-rthêr spul mith, men to tha lersta warth-et sâmenêrlik, that ald ånd jong ut alle wrdum wêikêmon to frêjande jef hja machte mith dva. Thâ hi-talsa fêre brocht hêde, lêt-er wêrskola stifta.Tha rika kêmon to bârane ånd sêidon, that[236]hjara bern nw nên lêsa nachskryva navt ne lêrade. Askar ne melde-t navt, men as thêrkirt åfter wither skin-orloch halden warth, gvng-er vppen vpstalstonda, ånd kêtha hlûd. Tha rika sind to my kvmen tobârana, thåt hjara knâpa nên lêsa nachskryva noch lêra, ik n.åv thêr nawet vp sêith,thach hir wil ik mine mênong sedsa, ånd an tha mênaacht bithinga lêta. Thâ alrek nw nêisgyrich nêihim vpsach, sêid-er forther, nêi min bigrip mot månhjud thåt lêsa ånd skriva tha fâmna åndalda lichta vrlêta. Ik n-il nên kwâd sprêka vrvsa êthla, ik wil allêna sega, vndera tyda hwêrvpthrvch svme sâ herde bogath warth, håvon thaburchfâmna twyspalt inovir vsa lânda brocht, ånd thaModera für ånd nêi ne kvndôn twyspalt navtwither to-t land ut ne dryva. Jeta årger, thahwila hjakålta ånd petårade vr nâdelâsaplêga, send tha Gola kvmen ånd hâvon al vsaskêna sûdarlanda râweth. Hêmisdêga sendhja mith vsa vrbrûda brotharum ånd hjara salt-âthumal overa Skelda kvmen, vs rest thus to kjasane twisk-et bêra fonjuk jef swêrd. Willath wi fry bilywâ, alsa âgon thaknâpa thåt lêsa ånd skryvafârhôndis åfterwêi-n to lêtane åndin stêde that hja invppa mêide hwip ånd swikspêle, moton hja mith swêrd ånd spêrspêla. Send wi in alle dêla ofned ånd tha knâpastor enoch vmb helmet ånd skild to bêrane ånd thawêpne to hôntêrane, then skil ik my mith jower helpavppa thene fjand werpa. Tha Gola mêieath then thanitherlêga fon hjara helpar ånd salt-âthum vppa vsafjeldum skryva mith-et blod, thåt ût hjara wndum drjupth.Håvon wi thene fyand ên mel far vs ût drêven,alsa moton wi thêrmith forth gvnga, alhwenne thêr nênGola ner Slâvona nach Tartara mâra fon Fryas erv tovrdryvane send. Tha-s rjucht, hrypon tha mâsta ånd tha rikane thvradon hjara mvla navt êpen ne dva. Thjus tosprêkehêd [238]er sekur to fara forsonnen åndvrskriva lêten, hwand s-êwendis fon thêre selvaredêi wêron tha ofskriftum thêra hwel in twintichhônda ånd thi alle wêron ênishlûdende.Afternêi bifel-er tha skipmanna, hja skoldon dubbelefârstêwene mâkja lêta, hwêran månêne stêlen krânboga macht fåstigja. Thêrathêr åfterwêi bilêv warth bibot, kvn immanswêra that-er nêne midle navt nêde, alsa moston tharika fon sin gâ-t bitalja. Hjud skil mån sjan hwêrvppa al thåt bâ hêi ûthlâpen is. An-tnorth-ende fon Britanja thåt fvl mith hâga bergum is,thêr sit en Skots folk, vr-et mâradêl ût Fryasblod sproten, vr-a êne helte send hja ûtKåltanafolgar, vr-et ôra dêl ût Britneånd bannane, thêr by grâdum mith tyd fon-ût-atinlônum thêr hinna fljuchte. Thêr ut-a tinlônakêmon, håvath algadur vrlandiska wiva jeftha fon vrlandistuk. Thi alle send vnder-et weld thêra Golum, hjara wêpnesend woden boga ånd spryta mith pintum fon herthis-hornumâk fon flintum. Hjara hûsa send fon sâdum åndstrê ånd svme hêmath inna hola thêra bergum.Skêpon thêr hja râwed håve, is hjara êngeskåt. Mong tha åfterkvmanda thêra Kåltanafolgarhåvath svme jeta ysera wêpne, thêr hja fon hjaraêthlum urven håve. Vmbe nw god forstân to werthande,môt ik min telling vr thåt Skotse folk resta lêta,ånd êwet fon tha hêinda Krêkalanda skriva. Thahêinda Krêkalanda håvon vs to fara allêna tohêrath, men sunt vnhüglika tidum håvon ra thêrâk åfterkvmanda fon Lyda ånd fon Finda nitherset, fontha lersta kêmon to tha lersta en êle hâpe fonTrôje. Trôje alsa heth êne stêde hêten,thêr et folk fon tha fêre Krêkalanda innomthånd vrhomelt heth. Thâ tha Trôjana to thahêinda Krêkalandum nestled wêron, tha håvon hjathêr mith tid ånd flit êne sterke stêd mithwâlla ånd burgum bvwed, Rome, that is [240]Rum, hêten. Thâ thåtdên was, heth thåt folk him selva thrvch lest åndweld fon thåt êle lând mâster mâked.Thåt folk thåt anda sûdside thêreMiddelsê hêmth, is fâr-et mâra dêl fonFhonysja wêi kvmen. Tha Fhonysjar2 send enbastred folk, hja send fon Fryas blod ånd fon Findas blodånd fon Lyda his blod. Thåt folk fon Lyda send thêras slâvona, men thrvch tha vntucht thêr wyva håvonthissa swarte månniska al-et ôra folk bastered åndbrun vrfårvet. Thit folk ånd tham fon Romekåmpath ôlân vmb-et mâsterskip fon thaMiddelsê. Forth lêvath tham fon Roma an fjandskip with thaFonysjar, ånd hjara prestera thêr-et rik allêna weldawille wr irtha, ne mügon tha Gola navt ne sjan. Thåt formahåvon hja tha Fphonysjar Mis-selja ofnomen, dânâ allelanda, thêr sûdward, westward ånd northward lidsa,âk et sûdardêl fon Britanja, åndallerwêikes håvon hja tha Fonysjar prestera, thathêth tha Gola vrjâgeth, dânâ sind thusanda Golanêi north Brittanja brit. Kirt vrlêden was thêr thavreste thêra Golum sêten vppa thêre burch, thêris kêthen Kêrenåk that is herne, hwanath hi sinbifêla jef an alle ôra Gola. Ak was thêr al hjaragold togadur brocht. Kêren herne jeftha Kêrenåk isêne stênen burch, thêr êr an Kåltahêrde. Thêrvmbe wildon tha fâmna fon thaåfterkvmande thêra Kåltana-folgar tha burch witherhâ. Alsa was thrvch tha fyanskip thêra fâmnaånd thêra Golum faithe ånd twist in ovir thåtBerchland kvmen mith morth ånd brônd. Vsa stjûrarkêmon thêr fâken wol hâlja, thåt hjasellade fori tobirêde hûdum ånd linne. Askar wasoften mith wêst, an stilnesse hêd-er mith tha fâmnaånd mith svme forstum âtskip sloten, ånd him selvaforbonden vmbe tha Gola to vrjâgane ût Kêrenåk.As-er thêrnêi wither kêm jêf hi tha forstaånd wigandliksta manna ysere helma ånd stêla boga.Orloch was mith kvmen ånd kirt åfter flojadon strâmablod by [242]tha hellinga thêra bergum del.Thâ Askar mênde that kans him tolâkte, gvng-er mithfjuwertich skêpum hin ånd nam Kêrenåk åndthene vreste thêra Golum mith al sine gold. Thåt folkwêrmith hi with tha salt-âthum thera Golum kåmpedhêde, hêd-er ût-a Saxanamarkum lvkt mith lofte fongrâte hêra-râve ånd but. Thus warth tha Golanêwet lêten. Afternêi nam-er twâ êlandato berch far sinum skêpum, ånd hwânath hi lêterûtgvng vmb alle Fonysjar skêpa ånd stêda tobirâwane thêr hi bigâna kv. Tha er tobek kêmbrocht-i tomet sexhvndred thêra storeste knâpum fonthåt Skotse berchfolk mith. Hi sêide that hja him to borgumjêven wêren, til thju hi sêkur wêsa machtethåt tha eldra him skolde trow bilywa, men-t was jok, hi hild raas lifwêre et sina hova, thêr hja allera distik leskrêjon in-t ryda ånd in-t hôndtêra fonallerlêja wêpne. Tha Denamarkar tham hjara selva suntlông boppa alle ôra stjûrar stoltlikesêkåmpar hête, hêdon sâ ringe navt fonAskar sina glorrika dêdum navt ne hêred, jef hja wrdonnydich thêr vr, thêrmête, that hja wilde orlochbrensa over-ne sê ånd over sina landa. Sjan hyr, ho hiorloch formitha machte. Twisk tha bvwfala thêre vrhomelde burchStavja was jeta êne snode burchfâm mith svme fâmnasêten. Hjra nôme was Rêintja ånd thêrgvng en grâte hrop fon hira wishêd ût. Thjusfâm bâd an Askar hjra helpe vnder bithing, that Askarskolde tha burch Stavja wither vpbvwa lête. As-er him thêrto forbonden hêde, gvng Rêintja mith thrim fâmnanêi Hals,3 nachtis gvng hju rêisa ånd thesdêis kêthe hju vppa alle markum ånd binna allemêidum. Wralda sêide hju hêde hja thrvch thongartohropa lêta thåt allet Fryas folk moston frjunda wertha,lik sustar ånd brothar tâmed, owers skolde Findas folk kvmaånd ra alle fon irtha vrdilligja. Nêi thongar wêronFryas sjvgun wâkfâmkes hja anda drâme forskinnen,sjvgun nachta åfter ekkô-rum. [244]Hjahêde seith boppa Fryas landum swabbert ramp mith juk åndkêdne omme. Thêrvmbe moton alle folkar thêr ûtFrya sproten send hjara tonôma wêi werpa ånd hjaraselva allêna Fryas bern jeftha folk hêta. Forth moton allevpstonda ånd et Findas folk fon Fryas erv dryva. Nillath hjathåt navt ne dva, alsa skilun hja slâvona benda vmbe hjarahalsa krêja, alsa skilun tha vrlandaska hêra hjara bernmisbruka ånd frytra lêta, til thju thåt blod sygathinna jowre grêva. Thån skilun tha skinna jowre êthlajo kvma wekja ånd jo bikyvja vr jo lefhêd åndvndigerhêd. Thåt dvme folk, thåt thrvch todvanthêra Mâgyara al an sa fül dwêshêd wenthwas, lâvadon alles hwat hju sêide ånd tha måmmaklimdon hjara bern åjen hjara brosta an. Thâ Rêintjathene kening fon Hals ånd alle ôthera manniska toêndracht vrwrocht hede, sand hju bodon nêi Askar åndtâg selva alingen thene Balda sê. Dânâ gvng hjuby tha Hlith-hâwar, althus hêten vmbe that hja hjara fyandaimmer nêi thet ônhlite hâwe. Tha Hlithhâwarsend britne ând bannene fon vs åjn folk thåt inna thaTwisklanda sit ånd omme dwarelt. Hjara wyva hâvon hjamêst algadur fon tha Tartara râwed. Tha Tartara sênden dêl fon Findas slachte ånd althus thrvch tha Twisklandarhêten vmbe thåt hja nimmerthe nên frêtho wille,men tha månniska alti ût tarta to strydande. Forth gvng hjuåftera Saxnamarka tweres thrvch tha ôra Twisklanda hin,allerwêikes thåt selva ûtkêtha. Nêi twamjêr om wêron, kêm hju allingen thêre Rêneto honk. By tha Twisklandar hede hju hjara selva as Moderûtjân ånd sêid thåt hja mochton as fryånd franka månniska wither kvma, men thån mosten hjaovir tha Rêne gvngga ånd tha Gola folgar ût Fryassûdarlandum jâgja. As hja thåt dêde, sa skoldehjra kêning Askar overa Skelda gvngga ånd thêrthåt land ofwinna. By tha Twisklandar send fêlo tjodaplêga fon tha Tartarum ånd Mâgjara binna glupt, menâk fül send [246]thêr fon vsasêdum bilêwen. Thêr thrvch håvath hja jetafâmna thêr tha bern lêra ånd tha alda rêdjeva. Bit-anfang wêron hja Reintja nydich, men to tha lestawårth hju thrvch hjam folgath ånd thjanjath åndallerwêikes bogath, hwêr-et nette ånd nêdlikwêre.

Download Wicked Heat Ella Frank epub

041b061a72